Grenaderen – for en fantastisk opplevelse!
Flere kvinner må bli med!
I fjor stilte bare 30 kvinner til start i dette unike skirennet med de storslåtte naturopplevelsene. Selv planla jeg å ta det som en rolig tur på grunn av dårlig oppladning — jeg hadde nemlig fått frostskader på fingrene etter en ekspedisjon i Tibet. Derfor gikk jeg milevis på ski med varmeposer i hendene og gamle fjellskistaver, slik at jeg fikk plass til vottene. Heldigvis falt temperaturen rett før Grenaderen, og jeg kunne starte med Triac 3.0-staver og hansker.
Jeg meldte meg på i turklassen, men vil egentlig anbefale hvilken som helst klasse — det er ikke som Birken, der folk roper “Løype! Og «helvete” for å komme forbi. Her heier man hverandre fram! Jeg startet rolig, men etter et par gels og en tale til de de fantastiske frivillige på Løvlia matstasjon, våknet konkurranseinstinktet. Derfra var det bare å gi gass!
Ned fra Løvlia var det derimot isete, og mange falt. Noen fikk blodige ansikter, og jeg brakk den ene staven min. Derfor kan det være lurt å spare de nyeste karbonstavene til et annet renn! På Kleivstua fikk jeg heldigvis låne en ny stav på matstasjonen, og jakten kunne fortsette. Senere passerte jeg en scooterløype ved Sadungen, hvis jeg husker riktig, og det ble et minne for livet: Aldri har jeg sett så mange mannfolk i «kondomdress» ligge strødd i skogen! Jeg endte opp med å ta av meg skiene og løpe gjennom dette bisarre synet. Her husker jeg at jeg Birken jaget kicka inn i meg- jeg ropte: «Flytt dere! Løpye!»- til de som lå og kava i snøen. Jeg har ledd godt av dette i etterkant!
Alt i alt er dette en opplevelse som sitter igjen i både kropp og minne i lang tid. Håper virkelig vi ser flere kvinner til start i årene som kommer!
Og all kudos til de frivillige som stiller! Dere er rå! For en heiagjeng og stemning!
