Din status som kajakkpadler

Er du nybegynner, har du padlet litt, er du god padler eller er du ekspert? Er du god på flatvannspadling eller i stor sjø, god på surf, kjenner du deg hjemme i elv eller padler du bare når solen skinner og det er vindstille?

Hva er dine ambisjoner?

Det finnes mange spennende kajakker, men husk på at disse er krevende. Dersom du er usikker på ditt ambisjonsnivå, så kan det være lurt å satse på en litt mer brukervennlig kajakk. Da kan du bytte denne i en mer krevende hvis du føler deg klar for et nytt nivå senere. Liker du utfordringer? Velg da en litt mer krevende kajakk, og ta det som en utfordring å beherske den.

Hvor skal du padle?

Hav og kyst, skjærgård, innsjø, elv og foss, på stille sommervann eller på vinterhav. Grensene kan bli litt flytende. Du kan padle mange mil på havet uten å oppleve annet enn rolig dønning. På innsjøer kan det iblant bli krappe bølger, høy og vanskelig sjø. Søker du spenning i å padle på grensen, eller foretrekker du å unnvike værforhold som du ikke føler deg komfortabel i? Kajakken skal beherskes i de verste forholdene du regner med å padle i. Er du nybegynner, er det bra å velge en kajakk som er allsidig.

Hvor mye veier du og den oppakning du planlegger å ta med?

Lastekapasiteten forteller om hvor mye vekt kajakken er beregnet for å tåle. En overlastet kajakk beveger seg tungt og tregt i sjøen og er ikke god å padle, men med for lite last kan kajakken flyte høyt og får et stort vindfang. Tenk nøye over bruksområdet, og hvor mye last skal du ha med. Blir det mest mosjonspadling og dagsturer er tur- eller fitnesskajakk valget. Regner du med lange turer med mye oppakning, er havkajakk det riktige.

Utseende vs. funksjon

I blant finnes det konflikter mellom utseende og funksjon. Da gjelder det å tenke på prioriteringene du har gjort i de tidligere punktene.

Kajakk-ordliste

Komfort

Komfort og sittestilig er det man bør vektlegge mest. Sitter du ikke bra, kommer du aldri til å trives med kajakken uansett hvor god den måtte være. Sikkerhet og trivsel henger sammen med humøret, og humøret henger sammen med hvordan sittemusklene har det etter noen timer i kajakken.

Manøvrerbarhet

Dette handler om både manøvrering og retningsstabilitet. Forholdet mellom disse styres av hvor du padler. Stor manøvrerbarhet er mindre viktig på åpent hav enn i trange farvann og motsatt. Med ror blir til og med en relativt uhåndterlig kajakk fullt brukbar. I sidevind krever mange kajakker en eller annen form for korrigering, og her er et ror eller senkekjøl en nødvendighet.

Sjødyktighet

Sjødyktighet innebærer at kajakken skal være lett å håndtere i vanskelige forhold. Den skal gå lett og raskt i motvind og motsjø. Kajakken skal være retningsstabil selv under vanskelige forhold. En sjødyktig kajakk er velbalansert og uten overdreven forskjell mellom volum og form mellom for- og akterskip. Du skal kunne sitte godt uten å gli rundt på setet og ha god kontakt med kajakkskroget.

Marsjfart

Her må du skille mellom marsjfart og toppfart. Marsjfarten er den farten du kan holde med liten anstrengelse i mange timer. Toppfart er resultatet når en veltrent elitepadler drar på for full maskin noen hundre meter. Marsjfarten påvirkes også med tilgjengelig muskelkraft. En lang kajakk kan ha høyere marsjfart med en kraftfull padler. Men lengden gir også en større våt flate samt mer friksjon, og kajakken kan derfor oppleves som treg av en svakere padler. Forskjellen mellom en rask og treg kajakk er faktisk ikke stor, men noen minutter pr km kan bli mye på en langtur.

Stabilitet

Det finnes en evigvarende diskusjon om kajakken skal være stabil eller rank. For en nybegynner kan spørsmålet virke selvfølgelig, men mange erfarne padlere foretrekker en litt rankere kajakk fremfor en stabil. En kajakk som er flat i bunnen kan føles stabil på flatt vann, men den vil lett bli påvirket i grov sjø. En kajakk som er rund i bunnen vil føles ustabil på flatt vann, men den blir lite påvirket av grov sjø. Havkajakker som har mye volum i for- eller akterskip kan være vanskelig å håndtere i grov sjø. I havkajakk- segmentet er det mange former. Er du usikker i valg av kajakk er det lurt å ta en prøvetur.

Vekt

Kajakkene bæres sjelden over lange avstander, men man løfter dem ofte opp på biltaket eller opp og ned fra båthuset. På vannet er det lettere å akselerere med en lett kajakk, men vekten betyr ikke så mye når man har fått opp marsjfarten. En lett kajakk kan være lettere å kontrollere i grov sjø, den svinger lettere og kjennes mye mer lettmanøvrert. Men for de fleste er det en fordel å ha noe ballast i kajakken. Legg en sandsekk eller plastkanne med vann i kajakken, og du vil føle at kajakken blir betydeligere mer stabil.

Lengde

Lange kajakker har høyere toppfart og kan som regel laste mer, men de er også mer kraftkrevende å padle og vanskeligere å svinge. En veltrent padler vi kunne utnytte fartspotensialet med en lang kajakk, men en utrent padler vil føle at kajakken er tung å padle og holde høy fart med. Korte kajakker akselererer hurtig, men toppfarten nåes ganske raskt. Har du noen spørsmål, er det bare å ringe oss eller ta en tur innom vår butikk. Vi har god kunnskap om kajakker fra de fleste produsenter, og har testet de fleste kajakkene gjennom mange år.

Spring

Spring er kajakkens kurve i lengderetningen. Kajakker som er dypere på midten enn stevnene har stort spring. Spring i kajakken kan påvirke stabiliteten og retningsstabiliteten. Mye spring kan fort føre til at kajakken blir litt mer vinglete og føles litt mindre stabil. Springet kan i første omgang påvirke manøvrerbarheten. Stort spring: Lett å svinge. Lite spring: Vanskeligere å svinge.

Skrogform

Vi skiller mellom flat, rund eller v-formet bunn:

a) Flatbunnet kajakk På en flatbunnet kajakk er bunnen flat. Denne konstruksjonen har høy stabilitet på flatt vann. Den er lettmanøvrert, noe som gir trygghet i rolig farvann eller i elv. Vann i bevegelse (elv) får ikke tak i skroget, og padleren har full kontroll. Den surfer også meget lett. Denne konstruksjon er mest vanlig på elvekajakker.

b) Rundbunnet kajakk Denne formen finnes både på konkurransekajakker og havkajakker. Det man normalt kaller rundbunnet, er svak v-form som går over i runde sider eller en smal, flat bunn med kraftige runde sidekanter. En rundbunnet kajakk har ofte dårlig primærstabilitet, men den blir foretrukket av erfarne padlere ettersom den går mykt og tørt i grov sjø. En rundbunnet kajakk er mye mer retningsstabil enn en flatbunnet, men den er ikke så lettmanøvrert. Denne typen kajakk fungerer best med ror eller senkekjøl (skeg).

c) V-bunnet kajakk Klassisk konstruksjon som finnes på eldre kajakkmodeller. Kan forveksles med knekk spant. Gamle konkurransekajakker (som nå har blitt mosjonskajakker) var konstruert slik. V-bunn gir meget god retningsstabilitet, men v-bunnet kajakk kan være vanskelig å manøvrere uten ror.